Tanker (CHARLOTTE LOUISE)

hits


Tanker

"HADDE DU VÆRT SVART HADDE DU SLUPPET INN"

I går var det duket for en storartet bursdagsfeiring av én av jentene i gjengen vår. Tallet var 22 år, og i den anledning var det hele 40 stykker som skulle feire hun. Vorset var det beste på lenge og man kan si at hælene var i taket og truten på vinflaska. Med andre ord så var stemningen på topp, og vi gledet oss til å dra ut på byen, hvor alle nevnte førti stod på en liste på et utested. Utestedet var Sirkus på Solli plass. Et utested jeg forøvrig kun har vært på én gang tidligere, som jeg den gang likte veldig godt. Det kan jeg trygt si at jeg ikke gjør lengre.

Vi hadde fått beskjed om at dersom vi kom før 23.30 så skulle vi alle komme inn gratis. Dette hendte ikke. Ok, så måtte vi betale. Litt surt, men det gikk greit. I dét vi alle står i kø blir plutselig en fra vår gjeng nektet adgang til utestedet. Han kom rett og slett ikke inn fordi han hadde på seg "hvite, slitte joggesko". På e-postene bursdagsbarnet hadde skrevet med i forkant med utestedet, stod det aldri noen dresskode. Vi kunne kanskje forventet slik av et snobbete utested, men det finnes grenser. Her var det snakk om at én person fra en stor gjeng ikke kunne være med å danse - rett og slett fordi han hadde joggesko på seg. Vi var så klart flere som forsøkte, uten lykke, å overtale vaktene om å få slippe han inn. Jeg spurte én av mennene om det ikke var en forskjell på om personen hadde på seg joggebukse og joggesko, at det for guds skyld ikke kunne ha noe å si hva slags sko en person har på?! Bare det gjør meg irritert, men det som fikk begeret til å renne over var det som kom fra vakten til personen som ble nektet adgang: "Hadde du vært svart hadde du sluppet inn". 

Altså, virkelig? I 2017? Det har seg nemlig slik at utestedet tidligere har blitt steng pga. etnisk diskriminering. Fordi noen har hatt en annen etnisk opprinnelse enn norsk - fordi noen har hatt en annen hudfarge, så har de blitt nektet adgang på dette utestedet, tidligere kjent som "Baroque". Jeg blir så forbannet. Jeg er ikke den som er på byen oftest, men jeg har aldri opplevd lignende. Jeg har opplevd at kjæresten min har måttet vente på å komme inn på et utested, av den enkle grunn av at han er.. ja, kjæreste (altså, ikke singel). Så tåpelig kan det være. Nei, æsj. Det er heldigvis nok av utesteder å dra ut på her i Oslo, men Sirkus blir nok ikke med det første ;-) 


Meg og mine hvite joggesko skal snart bli danseløver sammen.

Er det flere som har opplevd slike hendelser i Oslo? Eller andre steder i landet? 

DEN INTERNASJONALE JENTEDAGEN

I skrivende øyeblikk sitter jeg på bussen ut av Oslo sentrum, på vei til Varners hovedkontor. Jeg er så heldig som skal få delta i prosjektet "Girls Takeover" med Bik Bok!

GIRLPOWER

Jeg har nå jobbet i Bik Bok i over fire år (to år i Tønsberg og de siste årene i Oslo), og hovedkontoret på Slependen er et sted jeg virkelig ønsker å jobbe etter endt studie. Jeg har lenge lurt på hvordan det er å jobbe der, og i dag får jeg kanskje et innblikk? Det er den internasjonale jentedagen, og Girls Takeover er et globalt prosjekt hvor jenter skal ta over lederroller for en dag, for å sette fokus på jenters rettigheter. Vi er ti jenter, så vidt jeg vet, som er plukket ut til dette i dag og jeg gleder meg masse!

Jeg er så heldig at jeg har mulighet til å ta utdanning og søke på de jobber jeg måtte ønske. Jeg er heldig som i dag får mulighet til å besøke et av Nord Europas største motekonserner. Dessverre er det ikke alle som har det slik. Jenter over hele verden er fratatt slike viktige rettigheter som utdanning. Dette er en sak jeg virkelig engasjerer meg i! Visste dere at så mange som 1 av 5 jenter (i følge Plan) nektes skolegang? Eller at unge jenter blir tatt ut av skolen i studieløpet for å bli giftet bort eller på grunn av fattigdom? Ikke bare er det helt forkastelig, men såklart bortkastet ressurser! 

Nå triller bussen straks inn på holdeplassen her, men i mellomtiden ønsker jeg at du skal se serien Stuck, hvor min flinke venninne Emilie er programleder!
"Hvert år blir 15 millioner barn giftet bort. Mange av dem kidnappet, solgt og misbrukt. I Aftenpostens nye TV-serie Stuck reiser Emilie Beck (...) ut i verden for å møte noen av dem og fortelle deres historie"

#girlsrighttoeducation#girlstakeover

AVSPORING FRA EKSAMEN





Jeg har sittet i fem timer i strekk i et forsøk på å skrive ferdig alle notatene mine til mandagens eksamen. Jeg er nå på min tyvende side, og føler endelig at jeg snart har fått peil på dette faget. Forhandling og påvirkning er noe som interesserer meg, så det gjør at de to pensumbøkene setter seg lettere enn ellers. Det føles godt. Jeg har hatt leiligheten for meg selv i dag, og har prøvd å ha eksamen som førstepri. Fokuset er dog blitt forstyrret av flere elementer i vår store, lille verden.

Jeg begynner å kjenne på en utrygghet som jeg ikke er komfortabel med. Terrorhandlingene i Paris har preget meg, så vel som de andre truslene rundt om i verden. Det har ført til at jeg har blitt sittende å se på live-sendinger etter live-sendinger, samt oppdatert VG, TB og DB alt for mange ganger. Jeg har en tendens til å la slike ting gå sterkt inn på meg, men kan fort la det gå utover hva jeg egentlig bør fokusere på - i dette tilfelle eksamenslesing. Det er ikke så lett når slike barbariske, unødvendige og kalde hendelser skjer overalt. I tillegg har det i dag vært trussel mot den videregående skolen jeg gikk på i hjembyen, samme skole som mine to lillesøstre nå går på.

Plutselig gikk strømmen her i huset, etterfulgt av brannalarmen. Brannalarmen var selvfølgelig en forklaring på strømbruddet, men i og med at det skjer forferdelige ting rundt oss nå, så må jeg innrømme at jeg ble fortere redd enn hva jeg i utgangpunktet ville vært i mørket. For å sitere en foreleser; det er en utrygg verden vi lever i nå. Det skal ikke mye til før jeg får mistanker, og slik skal det ikke være. Da har jeg jo oppført meg nettopp slik terroristene ønsker. De ønsker å skape en frykt, og det har de klart. Det er derfor viktig å ikke la denne frykten overvinne. Det er viktig å være bevisst på hva som skjer nå, men passe på så man ikke fyrer opp under det eller la det få dominere hverdagen vår i en grad som gjør at vi ikke kan føle oss trygge her i Norge. Verdens tryggeste land.

Det er mye annet som har oppholdt fokuset mitt i dag, som dere sikkert skjønner. Ting forandrer seg, og det liker jeg ikke. Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, jeg bare følte for å få mitt tankespring ned på papir. Jeg har ingen politiske, ei løsnings-orienterte poeng å komme med. Jeg vil bare dele noe mer enn en hashtag #prayforparis eller #prayfortheworld. Ellers vil jeg dele en tekst søster skrev i dag i forbindelse med hendelsen i Tønsberg. Jeg håper dette er snakk om en ungdom som har prøvd seg på en (dårlig) spøk, og dessverre ikke forstått konsekvensene av det.

Jodel. En app som var til for å oppdatere folk med hva man gjør i sitt nærmiljø, men som endte opp med å være et sted for grusom nettmobbing. Selvsagt anonymt.
Som de fleste har fått med seg i sosiale medier gikk brannalarmen 3 ganger på Greveskogen i går - noe som var oppfordret via appen Jodel. Brannvesenet måtte bruke unødvendige ressurser på skolen vår istedenfor å ta hensyn til andre ulykker hvor mennesker faktisk trenger hjelp. Alarmen slo hardt ut for noen av elevene på vår AHT-avdeling (elever med med funksjonshemning). Og i natt kom det en trussel via appen som gjorde at hele skolen ble bedt om å holde seg hjemme. Dette skaper en frykt for oss som er elever på Greveskogen. Jeg forstår ikke hvordan et samfunn hvor de fleste vet hvem hverandre er, kan gjøre dette mot hverandre.

Jeg håper dere som har appen tar til fornuft og sletter den med en gang. Dette er blitt sagt så mange ganger, men det kan ikke bli sagt nok.
Har du ikke noe snilt å si, så vær så snill å hold det for deg selv. 
- Jade-Celine

 ♥

ISN'T IT FUNNY?

"Isn't it funny how day by day nothing changes, but when you look back everything is different?" - C. S. Lewis

Jeg kom over dette sitatet fra den britiske forfatteren her om dagen og den satt seg fast i meg. Den fikk meg til å tenke over at det er så mye som faktisk forandrer seg på et år, men som en gjerne ikke tenker over hver dag som går. For eksempel så har jeg flyttet til Oslo, blitt samboer med kjæresten, startet på en bachelor, jobbet mye på en ny Bik Bok-butikk, fått en gjeng med nye venner og blitt tante. Men det handler ikke kun om disse store begivenhetene, men jeg har forandret meg en del som person også, uten at jeg har tenkt noe særlig over det. Alt fra små og rare ting som at jeg før ikke klarte å sove med håret i strikk til nå ikke klare å sovne når natten legger seg dersom håret ikke er borte fra ansiktet. Eller at jeg før elsket å fylle opp timeplanen min helt full, mens jeg nå kan til tider bli sjeleglad hvis noe blir avlyst. Før var jeg mer opptatt av hva andre tenkte om meg, mens nå forstår jeg at det er unødvendig å sammenligne seg med andre. For ett år siden var jeg ikke like glad i hunder, mens når en familiehund plutselig ble omplassert ble jeg sønderknust. For et halvt år siden kunne jeg fort ikke ta hensyn til mine indre verdier, mens jeg nå er blitt flinkere til å lytte til de og gjøre noe med de. Forrige sommer badet jeg så ofte som mulig, mens jeg i år kan kun telle på èn hånd hvor mange ganger jeg har kjent saltvannet omringe kroppen. Før var jeg mer tykkhudet, nå kan jeg lett ty til en tåre eller to. Samtidig er jeg blitt flinkere til å si ifra når jeg har noe på hjertet, kontra noen få måneder siden. Stilen min var for ett år siden mer varierende og jeg kunne fort slenge på meg den sprøeste buksen eller den rareste toppen, mens jeg nå foretrekker en litt annen stil. For ett år siden brukte jeg gjerne litt ekstra penger for å fylle garderoben, mens jeg nå tenker "for denne enkle toppen kan jeg spise to middager på ferie". Vennskap har blomstret, andre har visnet. Håret mitt er lenger enn det noen gang har vært. Det er ikke pent å banne, men ting forandrer seg der og. 

Nitten årige Charlotte føles veldig ut som tyveårige meg, men ikke i nærheten som da jeg var sytten. Vi driftes èn vei eller en annen, hver eneste dag, til tross for at et døgn virker kort. Forandringer vil skje uansett - men er det den forandringen du ønsker? Åpne øynene dine, noen ganger er det vanskelig å se de gode tingene som går forbi. 

HANDLE I NÅTIDEN

Mai 2011 skrev jeg teksten nedenfor, og selv om det er snart fem år siden så ønsker jeg å dele den på nytt, men denne gangen med noen få justeringer. Bare noen tanker denne fine søndagen.

Jeg tenker på fremtiden utallige ganger. Hva vil jeg bli, hvor vil jeg reise, hvem vil jeg være med, hva vil jeg gjøre, og hva kan jeg gjøre for å oppnå disse målene, disse drømmene?

Jeg har tatt meg selv i å ha alt for store, urimelige mål og drømmer, og hatt alt for høye krav til meg selv. Det har ført til at disse tankene har gått over til tvang, og til slutt handler hele hverdagen om akkurat dette. Da venter jeg på den dagen jeg skal bli sånn og sånn, for det er først da jeg kan begynne å leve. Kjenner noen seg igjen? Dette er en stor og slem tankegang. Den er helt feil. Jeg har levd så og si de siste tre årene slik på grunn av personlige årsaker. Hva om vi aldri oppnår å bli sånn og sånn, eller kommer dit og dit, eller får den og den drømmen til å bli virkelighet? Når skal vi begynne å leve det livet vi har fått tildelt da? Vi kan ikke alltid vente på at dagen skal komme, vi må starte å leve . I nuet. 

Det er viktig å sette seg mål, forventninger og drømmer. For uten disse har vi ikke noe å strekke oss til, noe å se frem til. Det er sunt å drømme. Jeg er avhengig av å ha noe å se frem til, enten det er en ny episode av favorittprogrammet eller en reise. Men jeg mener at det er viktig at ikke disse drømmene tar helt overhånd over nåtiden, at det stopper deg i å leve livet. Det samme gjelder fortiden. Fortiden er over, og det er umulig å forandre på den, selv om man kan irritere seg over noe som har skjedd. Vi befinner oss alltid i nåtid, sekund for sekund, det er ikke mulig å eksistere i verken fortid eller fremtid. Vi må innse at livet er her og nå. Ikke la fortiden eller fremtiden ødelegge livskvaliteten. Det er noe jeg må ta meg selv i og.

Tenk på fremtiden og handle i nåtiden. For fortiden, den er over. 



- Charlotte Louise

EN DAG UTEN EN ENESTE SELFIE

- En dag uten sosiale medier -

Det er hverdagskost for meg å scrolle nedover Instagrams fine inspirasjonsbilder, lese oppdatering og push-varsler på Facebook, gå gjennom favorittbloggene og sende utallige med snaps. Ikke minst; blogge. For å ta overskriften med en klype salt: 1,5 døgn siden inngikk jeg i et veddemål med kjæresten: en dag uten sosiale medier. Han trodde virkelig at jeg ikke skulle klare det, så da skulle jeg jammen meg få det til også! Haha.

Ett og et halvt døgn senere hadde vi begge klart oss fint uten en eneste social media update! Jeg merket på starten av dagen at jeg automatisk skulle trykke på applikasjonene på iPhonen, så jeg bestemte meg likesågodt for å slette alle fristelsene (er nå fint lastet tilbake på mobilen). Altså, litt over en dag uten sosiale medier gikk overraskende(!) fint, men jeg forstod godt hvor  avhengig jeg er blitt av disse duppedingsene! Det er blitt en vane, et tidsfordriv og er ganske så altoppslukende i hverdagen min. Jeg må innrømme at det var uvant å ikke skulle sjekke instagram i forelesningspausen, eller sjekke om jeg hadde fått noen meldinger på Facebook etter en lang dag uten. MEN, viljestyrken slo inn. Jeg anbefaler alle å ta en pause innimellom. Det er godt for sjela og overraskende nok fikk man tid til å gå på do OG snakke med medelever i skolepausen... Huff. #alltidpå #endagutensosialemedier #avhengighetsskapende








ER DET FLERE SOM OGSÅ ER PÅ FLERE GANGER OM DAGEN? 

COUNTDOWN

10 ting jeg vil gjøre før jeg dør
- Få lappen (på god vei) 
- Dra til California
- Reise masse til nye steder
- Gifte meg
- Få barn
- Bli flinkere til å fotografere
- Lære meg å surfe
- Møte Mary-Kate og Ashley
- Feste i Las Vegas
- Bli frisk

9 ting om meg selv
- Jeg har 4 helsøsken og er i midten av søskenflokken 
- Danset i omtrent 13 år
- Jeg ler veldig mye. En såkalt fnisejente
- Gråter lett av filmer og serier
- Aldri farget eller stripet håret
- Jeg har jobbet siden jeg var 12 år
- New York er min favorittplass og drømmeby
- Jeg har verdens beste kjæreste som jeg har vært sammen med i snart 3 år.
- Jeg er sta. På godt og vondt. 

 
8 måter å vinne hjerte mitt på

- Gi meg blomster, ikke nødvendigvis for en grunn
- Koselige meldinger
- Komplimenter. 
- Gjøre noe uten å forvente noe tilbake.
- Ikke smatte
- Få meg til å smile og le. Selvironi kommer man langt med hos meg
- Lukt godt 
- Ikke bruk lengre tid på badet enn meg selv


 

7 ting jeg ofte grubler på
-
Fremtiden
- Hvem som ville spilt meg hvis mitt eget liv var en film
- Hva jeg skal ha på meg på 17. (I år er ikke det et problem da antrekket er russebuksa, men grubler alltid over hva jeg skal ha på)
- Jordkloden
- Menneskenes atferd
- Hva jeg skal bli
- Samfunnet 

6 ord som beskriver meg

- Selvstendig
- Forelska
- Sliten
- Livsnyter
- Sta
- Pliktoppfyllende

5 ting jeg gleder meg til
- Sydentur med kjæresten i høst
- Bli samboer
- Flytte til en ny by
- Sommerferie og skolefri
- Miley Cyrus konsert med lillesøstrene mine 

4 ting jeg har kjøpt den siste måneden
- Konfirmasjonsgave til lillesøster
-
To pakker med repsils
- En alt for dyr hamburger (90,-!) på Landstreffet Stavanger 
- Is på pinne
 

3 ting som får meg til å le
- Vennene mine 
- Kjæresten min
- Friends 

 

2 gamle favorittlåter jeg hørte på da jeg var yngre
- What Dreams Are Made Of - Hilary Duff
- Everytime - Britney Spears 

1 bra film
- Tusen ganger god natt 

CHILD FASHION






Jeg synes at barn skal være barn - leke rundt og ikke være redd for å møkke til klærne. Likevel synes jeg det er kjempe fascinerende når jeg ser på disse bildene av de kule kidsa. Hehe, er de ikke skjønne? 

Jeg skrev et innlegg for en stund siden hvor jeg skriver om merkepress og barn, noe jeg er helt i mot! Jeg er ikke i mot at barn skal få lov til å kle seg opp så lenge de har lyst til det selv, men jeg synes ikke det skal gå ut over andre.


CUBUSBARN? 

Er det noe jeg virkelig blir provosert av, så er det merkepress. Jeg hørte på radioen at en 5åring(!) sier til barnehageansatt: "Går du med Cubusklær? Visste du ikke at det var fattigmannsbutikk?". Barn med dyre merkeklær, kaller barn som ikke har det for Cubusbarn. Hva er det for no?

Jeg ble direkte kvalm da jeg hørte dette. Er det slik samfunnsutviklingen har blitt? At man allerede i barnehagen av skal bli mobbet pga. klesplagg og merke? At det i det hele tatt er merkepress?  Og hvem er det som har ansvaret for slike holdninger? Her mener jeg at foreldrene kan ha en stor skyld. Når du er et lite barn, er det ikke logoen på klesplagget som skal telle noe, det er kvaliteten og nødvendige klær som skal bety noe, at barna er godt beskyttet mot alt slags vær. Når er det blitt mer viktig å vise frem klærne sine enn å leke? I barnehagen skal man bli lært at det ikke er hva man har, men hvordan man er, som betyr noe. Barna skal læres at et merkeplagg sier ingen ting om hvor mye en person er verdt.

Jeg selv, har alltid vært opptatt av klær og mote, men merker er ikke noe jeg har brydd meg noe særlig om, ikke på den måten at jeg må ha det for å bevise noe. Klær skal være gøy, ikke et press. Uansett hva du går i, skal du ikke bli satt i bås, du skal ikke bli sett nedpå. Synes dette er viktig å få frem nå som jeg poster disse bildene ovenfor. Hva er ditt synspunkt på saken? :-)

WHAT IF MONEY WAS NO OBJECT?

//something to think about/Alan Watts//Chase your dreams//

WHEN I WAS YOUNGER



BIG IS BEAUTIFUL











I dagens samfunn så kan man få inntrykk av at definisjonen på vakker er kun magre og slanke personer til mange mennesker. De er jo de som fronter kleskolleksjoner, moteblader og i media generelt. Jeg har absolutt ingen ting i mot de type modeller for de er også vakre på sine måter. Det å være trent er superbra, men å nesten ikke spise for å være tynn er ikke sunt, og ser ei noe bra ut... Men jeg liker ikke at det er blitt så fokus på å være tynn og at det er kun det som er vakkert, da det å være stor og frodig er fint! Bevis på det er bare å se på bildene over! Det er så flott å kunne ha former og kurver og å være stolte av det! Det er det som er definisjonen på vakker - å være stolt av den man er og den kroppen man har. Så lenge man trives med synet av seg selv og er glad i den man er, så spiller det ingen rolle hva slags kropp man har, for det er utrstrålingen som kommer fra din selvfølelse som avgjør hva slags inntrykk andre får av deg. Vær stolt!

Er dere ikke enig med meg? 

DET Å VÆRE ANNERLEDES

Jeg var vitne til at noen unge mennesker lo og rett og slett gjorde narr av en psykisk utviklingshemmet her forleden.  Mobbeofferet var intetanende og lo med da h*n ikke forstod at de disse lo av og ikke med h*n. Det gjorde vondt inne i meg, for hva gjør at noen kan være slik? Selv med en sykdom er det ingen som er verdt mindre enn andre.

Jeg sitter på rommet mitt, og er klar til å legge meg ned for å sove. Jeg har nettopp tatt en dusj, pusset tenner og kledd på meg pysj.  Jeg kan gjøre alle disse tingene uten hjelp av andre. Ikke alle er like heldige som det jeg er nå, og kanskje ikke som deg heller?

Etter en uke med utviklingshemmede og funksjonshemmede innså jeg hvor heldig jeg faktisk er. Jeg kan gå på mine to ben, jeg kan bruke mine to armer, jeg kan snakke forståelig og uttrykke meg lett, og jeg har ingen problemer med å skrive eller lese - alt dette på egenhånd. Det kan ikke være lett det å ikke få til disse tingene, jeg vet det ikke er lett ettersom jeg har observert personer i slike tilstander.

Det er spesielt en person som jeg har lagt ekstra godt merke til, og han er lenket fast til en kjøremaskin for å komme seg steder. Han er avhengig av at noen forsyner han med mat, følger han på do, at han blir stelt og at noen legger han klar til sengen. Tenk å ha et sånt liv dere? Tenk hvor heldige vi er?! Vi burde sette mere pris på livet, og at de vi har rundt oss og oss selv er friske.  Det er mange som er utviklings/funksjons hemmede som er godt oppegående, kan gå og kan gjøre det meste som oss friske, men likevel kan de ikke gjøre alt slik vi godt fungerende mennesker gjør, de er litt annerledes og vil alltid være det. Men det er helt greit, for de har og hverandre. Jeg ser hvor fort glad i andre de blir, hvor mye kjærlighet de har å gi til hverandre og alle rundt seg. De har følelser de og, de er mennesker de og.  

 

Vi er alle unike! Er ikke det flott?

ONDSKAP KAN DREPE ET MENNESKE, MEN KAN ALDRI BESEIRE ET HELT FOLK

Jeg våknet med en heidundrende hodepine i dag, og forstod fort at jeg ikke orket å sitte på skolen og følge med i timene i dag. Jeg hadde legetime i dag også, tok noen prøver som jeg får svar på senere. Har jo vært dårlig en stund nå, men er på bedringens vei ? og godt er det!

Ellers sitter jeg med en kopp te i hånden, 22. Juli-rettsaken på TV og dataen på fanget og skriver til dere nå. Det er spennende å følge med på TV. Spennende å se hvordan Breivik er i virkeligheten, eller i den forstand han er på direkte TV.  Må si jeg synes det er litt vemmelig å se denne mannen, som drepte 77 mennesker og skadde 50 personer, sitte der nesten helt uberørt av hva som har funnet sted. Han sitter der og hører på 127 mennesker blir ropt opp - navn - alder - og hvordan de døde/ble skadd. Jeg lurer så fælt på hva som fikk han til å gjøre det, hvordan en person kan være så kald!  å høre en drapsmann som berørte hele Norge prate for første gang er også svært spesielt.

Kommer til å slappe helt av i dag, og følge med så godt jeg kan(med tanke på formen) på rettssaken.  


 Flere som følger med på rettssaken?

ONDSKAP KAN DREPE ET MENNESKE, MEN KAN ALDRI BESEIRE ET HELT FOLK  - JENST STOLTENBERG

IF YOUR QUOTES CAN GET THOUSANDS OF NOTES...


Det er så mye jeg kunne skrevet om denne filmen, men jeg vil at dere skal se den selv. Del på facebook. blogger, twitter el! Spre ordet. 

PEOPLE CHANGE. SOME FOR THE BETTER, SOME FOR THE WORST.



Har ikke hatt internett før nå(på skolen), og ville bare stikke innom for å si hei til dere :-)

I går kveld var jeg med min gode venninne Alice på Mcdonnalds, det var så hyggelig. Pratet i flere timer. Hun er virkelig en av de vennene som stiller opp og som bryr seg, virker som det er få av de for tiden - så det er viktig å ta vare på de gode vennene man har! Jeg og Alice har faktisk gått i samme barnehage sammen, samme klasse på  barneskole og ungdomsskolen, og nå på videregående går vi i forskjellige klasser - og da blir det mindre tid til hverandre sammen, desverre. Så er godt å ha noen jentekvelder i blandt :-)

FLERE SOM HAR THIS ONE FRIEND WHO IS ALWAYS THERE FOR YOU?

UTALLIGE VEIER Å VELGE

Etter skolen i dag kjørte jeg og Cathrinesøta ned til byen for en kopp kaffe på Babels. Var så hyggelig, vi har pratet om å ta denne catching-up-kaffen for en god stund nå, så det var bra vi endelig fikk det til! Hadde det så koselig, pratet om en del, bla. tiden hennes som utveklsingsår, russetid og skole. 

Sistnevnte vil jeg gjerne ta opp her med dere. Som programfag 2. året på videregående har jeg valgt Media, Psykologi og Markedsføring, og jeg er veldig fornøyd med valgene. Jeg håper at jeg innen de to årene med de fagene får bestemt meg for hva jeg vil studere og jobbe med videre! For det er så vanskelig... 
 

Du har sikkert hørt fra besteforeldrene dine eller dine foreldre si til deg: "Hva skal du bli når du blir stor da?". Jeg har alltid svart, siden jeg var liten, danser og skuespiller. Og nå de siste årene har jeg sagt at jeg liker mote og medieyrket veldig godt. "Jaha, det kan du jo bli" svarer de stille tilbake, før de skyter inn et men. Det kommer alltid et men. "Hva med lege da? Eller kanskje lærer eller advokat?"

Det er ikke bare-bare å vite hva man skal videre i livet. Valgene er enorme, større enn de noen gang har vært. Det finnes så mange linjer å gå, veier å velge. Eller så kan man jo satse på at livet vil ta plass etter at en stor og feit lottokupong har gått inn på konto. Men, sistnevnte kan man ikke akkurat basere eller veie livet sitt på. Studering er viktig. Det er bare så mange yrker og linjer som fyker rundt i hodet mitt som en flokk med fugler. Noen smarte, noen morsomme og noen drømmendes fugler.

Så da lurer jeg, hva vil du bli - og hva vil du studere? 

//deler av dette innlegget har jeg postet før//

 

SOM NÅR EN DRÅPE MØTER HAVET

Stillhet. Sitter i campingvognen og hører på at regnet drypper ned på taket. Det drypper først to enkle drypp. Lyden av som når den første regndråpen treffer et hav. Stille. Det blir flere og flere dråper. Det er en som en foss som dunker i taket nå. Tikk Takk. Jeg vet ikke om det er irriterende eller ei. Refrenget av favorittsangen spilles gjennom øreproppene. Ikke for høyt. Ikke for lavt. Kan fortsatt høre fossen forbi sangen, inn gjennom ørene. En høy stillhet


//ph: private//

REGNER DET HOS DEG?

EN SULTEN SJEL ER IKKE EN FRI SJEL

Vi bor i et av verdens rikeste land, med all den maten vi kan trenge. Istad satt jeg og spiste middag med familien. Da tenkte jeg mye. Hvert sjette sekund dør et barn på grunn av underernæring og her sitter vi, friske og muligheten til å spise så mye mat at vi blir stappmette mens andre barn sulter. Ingen fortjener å leve slikt. Skyldfølelsen bygget seg opp i den mette magen min. Jeg ville bare slutte. Men. Selv om andre sulter, så betyr ikke det at vi må gjøre det. Det hjelper ikke dem om vi spiser mindre mat. Det vi må tenke mer på er at vi heldige. Veldig heldige. Jeg vet hva jeg skal gjøre i kveld. Jeg skal be for disse barna, disse menneskene som har en uheldig skjebne hengende over seg. Glede og lykke er noe mange ikke vil få vite hva er for noe, så vi må sette mere pris på de gledene vi har her i livet. Sette mere pris på alt vi har. En sulten sjel er ikke en fri sjel. 


Helt forferdelig :-(

- Charlotte Louise

CUBUSBARN?

Er det noe jeg virkelig blir provosert av, så er det merkepress. En 5åring(!) sier til barnehageansatt: "Går du med Cubusklær? Visste du ikke at det var fattigmannsbutikk?". Barn med dyre merkeklær, kaller barn som ikke har det for Cubusbarn. Hva er det for no?

Jeg ble direkte kvalm da jeg hørte dette. Er det slik samfunnsutviklingen har blitt? At man allerede i barnehagen av skal bli mobbet pga. klesplagg og merke? At det i det hele tatt er merkepress?  Og hvem er det som har ansvaret for slike holdninger? Her mener jeg at foreldrene kan ha en stor skyld. Når du er et lite barn, er det ikke logoen på klesplagget som skal telle noe, det er kvaliteten og nødvendige klær som skal bety noe, at barna er godt beskyttet mot alt slags vær. Når er det blitt mer viktig å vise frem klærne sine enn å leke? I barnehagen skal man bli lært at det ikke er hva man har, men hvordan man er, som betyr noe. Barna skal læres at et merkeplagg sier ingen ting om hvor mye en person er verdt.

Jeg selv, har alltid vært opptatt av klær og mote, men merker er ikke noe jeg har brydd meg noe særlig om, ikke på den måten at jeg må ha det for å bevise noe. Klær skal være gøy, ikke et press. Uansett hva du går i, skal du ikke bli satt i bås, du skal ikke bli sett nedpå. 

HVA TENKER DU OM DENNE SAKEN?

LUKSUS

Det første jeg (og sikkert flere) tenker om ordet luksus er dyre merkevarer, klær, biler, hus. Du har luksus når du har penger. Når du har råd til flotte, overfladiske og materialistiske ting. Hadde jo ikke klaget om disse nevnte hadde vært i min hånd, men alle er jo ikke like heldige. Men hvis du går litt inn i deg selv, hva er virkelig luksus for deg

For barn i fattige land kan luksus være en gammel fotball, mens for barn i rike land kan luksus være den nyeste fotballen og et svømmebasseng i hagen. Når det gjelder meg selv, så kan luksus være alt fra et mykt dopapir til nye klær. Men det som står høyest på listen er når jeg har venner, familie og min flotte kjæreste i min hånd. Når jeg vet jeg har noen. - Noen å le og å gråte med. Noen som er der selv om ting skulle være triste, og når det er omvendt, når ting er på topp i livet ditt og du har noen å dele lykken med. Det er luksus for meg. Og kanskje en spaweekend med full massasje, manikyr og housekeeping. Det er også en type luksus. Men den viktigste luksusen av dem alle, må være kjærligheten.



Hva er luksus for deg?
 av ren nysgjerrighet

10 TING JEG DRØMMER OM Å GJØRE FØR LIVET ER OVER

ph: private

Fikk et spørsmål av noen lesere i forbindelse med et intervju her istad, og det var å si hva jeg ville gjøre før jeg døde. Det har jeg faktisk ikke tenkt så veldig på før, men det jeg har kommet frem til nå, er disse 10 tingene av noe av det jeg MÅ få gjort før jeg dør(er i allefall lov til å drømme). 

1.


Jeg vil undersøke det jeg allerede ikke har undersøkt! Jeg vil reise mye, oppleve verden og andre kulturer. Noen reisemål som jeg definitivt må få med meg er Los Angeles, Hong Kong, Safari i Afrika,  Maldivene, Bahamas, Dubai, Frankrike, Malta,  og mange andre fler.
 

2. Lære meg et annet språk. Og da mener jeg flytende. Det holder ikke med få år på videregående/ungdomsskolen. 

3. Jeg har store drømmer om å få spille i en film, være en helt annen karakter for noen uker. Fikk en liten forsmak på det på filmen ovenfor.


4. Gifte meg og få barn. Stifte en familie. 

5. Starte på dans igjen!

6.  Dusje i en foss et vakkert sted

7. Svømme med delfiner

8. Få drømmejobben! Hva den er, det vet jeg ikke enda.  

9

 Feire nyttårsaften i New York. 

9. Sveve i en luftballong 

10. Leve livet, følge hjertet. 

Har uttallige mange flere punkter, men dette er ti av dem, ikke nødvendigvis topp 10.  Å drømme og å ha mål er viktig. HAR DU NOE DU VIL TILFØYE LISTEN? SI TI AV DINE

TENK PÅ FREMTIDEN, MEN HANDLE I NÅTIDEN.

Jeg tenker på fremtiden utallige ganger. Hva vil jeg bli, hvor vil jeg reise, hvem vil jeg være med, hva vil jeg gjøre, og hva kan jeg gjøre for å oppnå disse målene, disse drømmene?

Jeg har tatt meg selv i å ha alt for store, urimelige mål og drømmer, og hatt alt for høye krav til meg selv. Det har ført til at disse tankene har gått over til tvang, og til slutt handler hele hverdagen om akkurat dette. Da venter jeg på den dagen jeg skal bli sånn og sånn, for det er først da jeg kan begynne å leve. Kjenner noen seg igjen? Dette er en stor og slem tankegang. Den er helt feil. Hva om vi aldri oppnår å bli sånn og sånn, eller kommer dit og dit, eller får den og den personen? Når skal vi begynne å leve det livet vi har fått tildelt da? Vi kan ikke alltid vente på at dagen skal komme, vi må starte å leve . I nuet. 

Det er viktig å sette seg mål, forventninger og drømmer. For uten disse har vi ikke noe å strekke oss til, noe å se frem til. Det er sunt å drømme. Men jeg mener at det er viktig at ikke disse drømmene tar helt overhånd over nåtiden, at det stopper deg i å leve livet. Det samme gjelder fortiden. Fortiden er over, og det er umulig å forandre på den, selv om man kan irritere seg over noe som har skjedd. Vi befinner oss alltid i nåtid, sekund for sekund, det er ikke mulig å eksistere i verken fortid eller fremtid. Vi må innse at livet er her og nå. Ikke la fortiden eller fremtiden ødelegge livskvaliteten. 

Tenk på fremtiden og handle i nåtiden. For fortiden, den er over. 

WHAT ARE WORDS IF YOU REALLY DON'T MEAN THEM WHEN YOU SAY THEM?

♥Anywhere you are, I am near
♥Anywhere you go, I'll be there
♥Anytime you whisper my name, you'll see..


♥How every single promise I keep
♥Cuz what kind of girl would I be
♥If I was to leave when you need me most


What are words If you really don't mean them
When you say them?
What are words If they're only for good times
Then they don't
When it's love`


♥And I know an angel was sent just for me
♥And I know I'm meant to be where I am

♥And I'm gonna be
♥Standing right beside her tonight..


WHAT ARE WORDS IF YOU REALLY DON'T MEAN THEM WHEN YOU SAY THEM?

DET ER OK Å IKKE VÆRE OK

Følelsen av mislykkelse er forferdelig. Det kan være så mangt; om det skal være fra en mislykket prøve til å mislykkes i kjærlighetslivet eller jobblivet. Uansett, følelsen av at du ikke har klart å mestre noe er ikke en god følelse.

Alt du har jobbet mot går til dundas, man kunne ønske man gjorde det annerledes, kanskje til og med ikke tatt den besluttningen.. kjenner du deg igjen?

Men det er faktisk lov til å mislykkes av og til. Har man ikke noen nedslag her i livet, så vet man ikke hvordan man skal sette pris på de gode tingene heller. Selv om en ikke har lykkes i noe, skal man ikke legge seg under dyna av den grunn. Fjern den den gamle, bytt sengetrekk og gjør deg klar for en ny god natts søvn.. Noen ganger så kan det være ok å ikke være ok...

EN LITEN OPPMERKSOMHET TIL DEG, MAMMA

Om din mamma er en hardt arbeidende kvinne og din helt, en kvinne som hjelper deg uansett hvor ille det er, og er den beste mammaen man kan ønske seg! Hvem som helst kan bli mor, men det skal en ordentlig kvinne til for å bli mamma. Sett denne i din status(blogg) og la alle få vite hvor glad i og stolt du er av din mamma. Man kan erstatte en hel del mennesker i livet, men vi har bare en mamma! ♥

Jeg fant denne hyggelige statusen på Facebook, og synes den var så fin! 





HVA SKAL DU BLI NÅR DU BLIR STOR?

Du har sikkert hørt fra besteforeldrene dine eller dine foreldre si "hva skal du bli når du blir stor da?" Jeg har alltid svart, siden jeg var liten, skuespiller og danser. Og nå i det siste har jeg også svart jeg liker også medieyrket veldig godt. "Jaha, det kan du jo bli" sier besteforeldrene mine. MEN. Det kommer alltid et men. "Hva med lege da?" "Kanskje lærer eller advokat?".

Det er ikke bare bare å vite hva man skal. Valgene er enorme, større enn de noen gang var. Det finnes så mange linjer å gå, veier å velge. Eller så kan man jo satse på at livet vil ta plass etter en stor feit lottokuppong som har gått inn.. men, sistnevnte kan man ikke basere eller veie livet sitt på. Studering er viktig.



Jeg er i så tvil om hva jeg skal velge. Valgene står mellom media og kommunikasjon eller studiespesialisering. Begge har sine store fordeler og ulemper. Før 1.mars må jeg velge. Etter tre timer med rådgiver her på skolen, har jeg enda ikke klart å bestemme meg! Jeg elsker media, men den skolen som tilbyr media og kommunikasjon er en liten skole, og det er et hardt påbyggingsår(jeg vet jeg kan klare det, men hørt det er tøft). Så er det studiespesialisering, hvor så og si alle vennene mine skal gå. Det er en diger skole, med mange mennesker og da har jeg en sikret studiekompetanse for videre utdanning, hvis jeg ikke vet helt hva jeg vil bli.

For det er det som er problemet. Hva skal jeg bli? Fotograf? Motekonsulent? Eier av min egen bedrift? Ressigør? Skuespiller? Det er så mange yrker og linjer som fyker rundt i hodet mitt som en flokk med fulger. Noen smarte, noen morsomme og noen drømmendes fulger.

Er det noen der ute som har noen tanker og meninger angående hva jeg skal velge? Noen som vil fortelle litt om studiespesialisering, media og kommunikasjon, studering i utlandet osv? Gi meg gjerne tips! Kanskje jeg kan dele noe av det dere skriver her på bloggen. Dette er jo noe flere ungdommer rundt om i Norge som også sikkert lurer.. Jeg har tolv dager på meg. På å velge starten på min fremtid..


Follow

Kategorier

Arkiv