READY FOR TAKEOFF! (CHARLOTTE LOUISE)

hits

READY FOR TAKEOFF!

Skrevet 06.08.2016 kl.14:17 av Charlotte







I skrivende stund sitter vi p Rygge flyplass med hvert vres vinglass og slapper av etter en god lunsj. Vi er ganske tidlig ute denne gangen, s da kunne jeg likes godt ta turen innom her for si hei! Og halo, hvor deilig er det ikke reise fra Norge p en dag som denne? Kaldt og masse regn - hade! He he, vi er to spente jenter som ikke kan vente med vre i varmere strk. Jeg har med meg bde speilrefleksen og GoPro, s hper dere vil flge med p reisen :-) 

Henriette Celin

06.08.2016 kl.14:19

Kos dere masse i varmere strk! :-D
N er jeg litt sliten, og kom p en ganske traumatiserende opplevelse, fra da jeg var barn.

Jeg har tidligere skrevet om, p bloggen, at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, flytta fra Stre, til Nevlunghavn, vren 1975, (m det vel ha vrt).

Det ret jeg fylte fem r.

(Noe jeg gjorde 25. juli 1975, da).

Men ret fr.

S kjrte jeg og mora mi, (Karen Ribsskog), og sstera mi, (Pia Ribsskog), og stefaren vr, (Arne Thormod Thomassen), fra Larvik, for beske Ingeborg og Johannes, p Stre da.

Jeg tror det m ha vrt det ret jeg fylte fire r.

Og jeg skulle bo p rommet til onkel Martin.

Jeg krabba under senga der, og snn, og fant et kronestykke og en femti-ring.

Noe som var ganske mye penger, for en fire-ring, i 1974.

Og jeg spurte, om jeg kunne f de pengene.

Jeg spurte bestemor Ingeborg da.

Og de fikk jeg vel.

Og p sndagen, da vi skulle kjre tilbake til Larvik.

S fikk mora mi, Karen Ribsskog, vr stefar da, Arne Thormod Thomassen, til stoppe, i en kiosk, i en trebygning, like ved byggefeltet, p Stre, hvor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes bodde da.

Og da gikk jeg inn i kiosken, og stilte meg i ken.

Men de som betjente, i kiosken, de bare ignorerte meg.

I 15-20 minutter kanskje.

Mens alle de andre der gikk forbi meg i ken.

Ingen spurte meg hva jeg skulle ha.

Fr mora mi kom inn der, etter 15-20 minutter, og klagde p de i kiosken.

Men jeg 'frys' jo liksom, og fikk liksom sjokk da.

Av den her utfrysinga og ignoreringa og mobbinga.

Eller hva man skal kalle det.

S jeg ble vel aldri den samme, glade gutten, igjen, etter dette.

Men men.

Jeg har tenkt seinere, om f.eks. bestemor Ingeborg, har prata 'dritt' om meg, til noen i den kiosken, (kanskje gjennom noe Johanitterorden-bekjentskap), og ftt de til 'kdde' med meg.

Kanskje bestemor Ingeborg syntes det var drlig oppfrsel av meg, at jeg krabba rundt og fant mynter p rommet til onkel Martin, (som ikke var hjemme da), og skulle straffe meg, p en ondskapsfull mte, gjennom noe nettverk, ved lage noe plott, og g bak ryggen p meg?

Jeg husker at bestemor Ingeborg, (og ogs bestefar Johannes vel), p Stre, kunne sitte og observere, (ganske nye vel), hvordan jeg og min sster Pia, ville leke, sammen med en gutt, p vr alder, (vi var vel kanskje 2-3-4 r da), som av en eller annen grunn var der.

S dette var et ubehagelig 'flash-back', f n, det er helt sikkert.

Jeg lurer p hva som kan ha ftt de som jobba i den kiosken, til vre s ondskapsfulle?

Det var ihvertfall rimelig forfrdelig bli ignorert p den mten.

Det var jeg ikke vant til, fra da jeg handla karameller, (til 10 re), i butikkene, p stre Halsen, osv., husker jeg.

S folk var kanskje mer jvlige/ondskapsfulle i Stre?

Det er nok ikke umulig.

Eller hva dette kan ha kommet av.

S en advarsel for folk som er fra Stre, i Hurum, det synes jeg nok kanskje er p sin plass.

(Etter ha ftt det ganske s fle 'flashback'-et her n).

Men men.

S snn er nok det.

S vi fr se hva som skjer.

Vi fr se.

Mvh.

Erik Ribsskog

eribsskog@gmail.com

Skriv en ny kommentar




Kategorier

Arkiv