CHARLOTTE LOUISE

Vi bor i et av verdens rikeste land, med all den maten vi kan trenge. Istad satt jeg og spiste middag med familien. Da tenkte jeg mye. Hvert sjette sekund dør et barn på grunn av underernæring og her sitter vi, friske og muligheten til å spise så mye mat at vi blir stappmette mens andre barn sulter. Ingen fortjener å leve slikt. Skyldfølelsen bygget seg opp i den mette magen min. Jeg ville bare slutte. Men. Selv om andre sulter, så betyr ikke det at vi må gjøre det. Det hjelper ikke dem om vi spiser mindre mat. Det vi må tenke mer på er at vi heldige. Veldig heldige. Jeg vet hva jeg skal gjøre i kveld. Jeg skal be for disse barna, disse menneskene som har en uheldig skjebne hengende over seg. Glede og lykke er noe mange ikke vil få vite hva er for noe, så vi må sette mere pris på de gledene vi har her i livet. Sette mere pris på alt vi har. En sulten sjel er ikke en fri sjel. 

Helt forferdelig :-(

- Charlotte Louise